Kunstner Kim Hongrok
Kim Hongrok er en koreansk samtidskunstner som begynte med maleri på lerret og utvidet sin praksis til performance, fotografi, film og installasjon.
Han ble født i 1985, fullførte Whimoon videregående skole og begynte på maleriavdelingen ved Hongik Universitys kunstfakultet i 2005, der han fordypet seg i maleri.
I studietiden opprettet han sitt eget atelier og fortsatte å arbeide både innenfor og utenfor universitetet. Gjennom utveksling med fotografer, filmskapere, modeller, skuespillere og mennesker fra andre fagområder møtte han ulike arbeidsmåter og perspektiver. At den samme hendelsen kunne tolkes forskjellig avhengig av betrakterens ståsted og erfaring, ble naturlig et sentralt tema i hans praksis.
Mellom fakta og oppfatning
Etter å ha fullført militærtjenesten og vendt tilbake til universitetet begynte Kim Hongrok sin virksomhet som kunstner i 2008, mens han fortsatt var student. Han utviklet verk under den felles tittelen En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet. I stedet for å fremheve kunstnerens følelser eller konklusjoner presenterte han situasjonene som mennesker, hendelser og handlinger inngikk i, og ga betrakterne rom til å begynne å tenke selv.
Her betyr ikke «objektivt uttrykk» at kunstnerens perspektiv eller verkets verdimessige orientering forsvinner. Kunstnerens vurderinger inngår nødvendigvis i valget av tema og utformingen av en situasjon. Objektiviteten Kim Hongrok søkte, lå nærmere en holdning der følelsesmessig iscenesettelse og direkte forklaring tones ned, slik at temaet og situasjonen først kan tre frem for betrakteren.
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Tannpuss
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Tannpuss, som ble påbegynt i 2008, er en serie performance- og fotografiske verk som plasserer en daglig handling mange mennesker gjentar, blant ulike personer og på forskjellige steder.
Å pusse tennene er vanligvis en hygienisk handling som foregår i et privat rom. Kunstneren flyttet handlingen foran et kunstverk, inn i et atelier under en akttegningstime og inn i en kino. Verkets betydning går likevel ut over å vise en kjent handling på ukjente steder. Tannpuss fungerer som en handling som inviterer betrakterne til å revurdere forholdene mellom kunstner og kunstverk, student og skapende aktør samt kunst og industri i én og samme scene.
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Jongsik Choi
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Jongsik Choi / Lambda-utskrift, 2008, Kim Hongrok
To personer pusser tennene foran et kunstverk av Jongsik Choi. I stedet for å avbilde mennesker som betrakter kunst, plasserer verket en daglig kroppslig handling utført av Choi foran hans eget verk i samme bilde som kunstverket. Slik inviterer det betrakterne til å revurdere forholdet mellom den som har skapt et verk, og selve verket.
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Akttegningskurs
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Akttegningstime / Lambda-utskrift, 2008, Kim Hongrok
Denne performancen fant sted under en akttegningstime. I en undervisningssituasjon viet til å observere og tegne menneskekroppen valgte kunstneren selv handlingen å pusse tennene og gjorde den til et verk.
Posisjonene som student i undervisning og som kunstner som skaper et verk overlapper i én scene. Det viser en identitet som skapende aktør, som selv setter i gang og gjennomfører arbeid etter egne vurderinger, før han blir definert av sin status som student. I stedet for å begrense studenten til en foreløpig tilværelse som ennå ikke kunstner presenterer verket ham som en kunstner som kan skape og fremføre verk innenfor utdanningen.
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Megabox
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Megabox / Lambda-utskrift, 2008, Kim Hongrok
Flere mennesker står sammen og pusser tennene på COEX Megabox. I tillegg til dem som var samlet til fotograferingen, ble forbipasserende i området invitert til å delta. Noen ble med på stedet og pusset tennene som del av arbeidet med verket.
En kino er et sted der filmkunsten møter sitt publikum gjennom et industrielt system for produksjon, distribusjon og visning. Også visuell kunst møter samfunnet innenfor strukturer for skapelse og utstilling, sirkulasjon og utveksling.
Dette verket plasserer filmens og den visuelle kunstens felles grunnlag i ett bilde: begge er kunstneriske uttrykk som eksisterer under kommersielle vilkår. Det inviterer betrakterne til å revurdere de forskjellige oppfatningene og holdningene som gjør at filmens industrielle karakter lett godtas, mens visuell kunst betraktes som et rent område atskilt fra markedet.
I disse tre verkene gjør tannpuss mer enn å flytte en daglig handling til uvante omgivelser. Handlingen får betrakterne til å revurdere forholdene og skillene mellom en kunstner og kunstnerens eget verk, en student og en skapende aktør samt kunst og industri.
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Seok-cheon Hong
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Seok-cheon Hong
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Seok-cheon Hong / Lambda-utskrift, 2011, 120 × 120 cm, Kim Hongrok
Etter at Seok-cheon Hong sto offentlig frem som homofil i 2000, ble han etter tur fjernet fra fjernsynsprogrammene han hadde medvirket i. Over lang tid endret samfunnets holdninger seg gradvis, og Hong vendte tilbake til fjernsynet og gjenopptok en aktiv karriere. Kim Hongrok laget dette verket med ham i 2011, mens disse endringene fortsatt pågikk.
I stedet for å vurdere hvordan en person endret seg over tid, ber verket betrakterne overveie hvordan samfunnets og medienes syn på den samme personen hadde endret seg. Det definerer ikke personens identitet gjennom én forklaring, men tar de skiftende oppfatningene rundt ham som sitt tema.
Et utvidet spekter av medier med røtter i maleriet
Olje på lerret, 120 × 120 cm, 2010, Kim Hongrok
Kim Hongrok fortsatte å male også mens han utvidet sine uttrykksformer til fotografi, performance og installasjon. I stedet for å forlate maleriet til fordel for andre medier har han valgt medium etter temaet og metoden i det enkelte verket.
Eggtempera på treplate, 2004, fra arbeidsmappen levert ved opptak til Hongik University, Kim Hongrok
Olje på lerret, 2007, Selvportrett, Kim Hongrok
Eggtemperaverket fra 2004, selvportrettet fra 2007 og oljemaleriet fra 2010 viser at Kim Hongroks praksis begynte med maleri. Fotografiet, performancen, filmen og installasjonen som fulgte, kan forstås som en utvidelse av uttrykksmåtene hans, snarere enn som et brudd med maleriet.
Første separatutstilling
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Bussot, Raul
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Bussot, Raul / Installasjon, performance, film, fotografi og tekst / Fem dagers performance / Galleriet holdt åpent 24 timer i døgnet under performancen, 2013, Kim Hongrok
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Bussot, Raul var Kim Hongroks første separatutstilling og tok opp erfaringene til familien Bussot, som dro fra Cuba mot USA på en flåte i 1993. Utstillingen fulgte datoene for familiens reise og redning, fra 25. til 30. mars 1993, og ble holdt nøyaktig tjue år senere, fra 25. til 31. mars 2013.
Raul Bussot Jr. var fem år gammel i 1993. Ifølge familiens erindringer bygde Rauls far og to ledsagere en flåte i en mangroveskog, unngikk den cubanske kystvaktens overvåkning og dro ut på havet om natten.
Raul Bussot Jr. husket at familien lente seg mot hverandre for å holde varmen på det kalde havet, og at han forventet å kunne se tegnefilmer på fjernsyn uten strømbrudd i USA. En storm førte familien ut av kurs, og de drev omkring i fem dager før de ble reddet med hjelp fra den amerikanske kystvakten.
Kim Hongrok møtte Raul Bussot Jr. og intervjuet ham om familiens erfaringer. Tjue år senere, i 2013, laget kunstneren en aluminiumsflåte med samme form og mål som den opprinnelige flåten og plasserte den inne i galleriet.
Kunstneren og den nå voksne Raul Bussot Jr. spiste, sov og levde på flåten i fem dager. Med utgangspunkt i provianten familien hadde med seg den gangen, brukte de Spam, sjokolade og vann i performancen. Galleriet holdt åpent tjuefire timer i døgnet gjennom hele performancen.
I dette verket sto ikke betrakterne bare utenfor og observerte et ferdig resultat. De nærmet seg omgivelsene der kunstneren og Raul Bussot Jr. bodde, lyttet til historien deres og snakket med dem. Også disse møtene ble en del av performancen.
Opptak gjort av den amerikanske kystvakten / Florida, USA / 6 minutter og 50 sekunder / 1993
Opptak som dokumenterte reisen og redningen i 1993, ble også vist i galleriet. Ved å plassere den historiske dokumentasjonen og performancen fra tjue år senere i samme rom ga utstillingen betrakterne mulighet til å overveie forholdet mellom levd erfaring, minne og gjenskaping.
Utstillingen trakk en parallell mellom det fiendtlige og avbrutte forholdet mellom det liberale USA og det sosialistiske Cuba, og forholdet mellom det liberale Sør-Korea og det sosialistiske Nord-Korea. Verket la den felles strukturen i politiske systemer der liberalisme og sosialisme sto mot hverandre, over hverandre.
Nøyaktig tjue år senere, i 2013, brakte kunstneren Bussot-familiens avreise i 1993 fra det sosialistiske Cuba mot det liberale USA inn i et utstillingsrom i Sør-Korea. Når forholdet mellom USA og Cuba ble lest på nytt gjennom forholdet mellom Sør- og Nord-Korea, krysset verdier og symboler fra to ulike tider og steder hverandre.
Bussot-familiens reise presenteres ikke bare som en migrasjonserfaring i én region, men som en hendelse der en familie valgte retningen for sitt liv mellom ulike politiske systemer. Erfaringene deres viser dagens betraktere hvilken verdi og betydning liberalismen, som beskytter individuelle valg og bevegelsesfrihet, kan ha i livet.
Raul Bussot Jr. og kunstneren Kim Hongrok sitter på flåten under performancen. Bak dem ses teksten som dokumenterer Bussot-familiens reise.
Installasjonsbilde med flåteinstallasjonen, portrettfotografier av Bussot-familien og intervjuvideoen samlet i ett rom.
Installasjonsbilde med flåteinstallasjonen og videoen som dokumenterer reisen og redningen i 1993, plassert overfor hverandre.
Utstillingsvegg med portrettfotografier av Bussot-familien og dem som deltok på reisen.
Utstillingsvegg med tekst som dokumenterer forløpet av Bussot-familiens reise.
Performancen tok ikke for gitt at en erfaring fra tjue år tidligere kunne gjentas helt nøyaktig. Gjennom begrensninger i rom, tid og mat forsøkte verket å nærme seg en families minne og dele betydningen av valget deres om å søke frihet med dagens betraktere.
Ifølge Bussot-familiens minner var den første maten de spiste etter ankomsten til USA i 1993, fra McDonald’s. Med utgangspunkt i dette minnet spiste Kim Hongrok og Raul Bussot Jr. McDonald’s-mat på flåten på den siste dagen av performancen i 2013. Denne erfaringen førte til Kim Hongroks andre separatutstilling, En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: McDonald’s, senere samme år.
Kim Hongrok og Raul Bussot Jr. spiser McDonald’s-mat på flåten på performancens siste dag, 30. mars 2013
Andre separatutstilling
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: McDonald’s
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: McDonald’s / Diamantstøv på hamburgerpapir, 2013, Kim Hongrok
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: McDonald’s var Kim Hongroks andre separatutstilling, holdt i 2013. Kunstneren påførte diamantstøv på McDonald’s-hamburgerpapir samlet inn i flere byer.
For familien Bussot var McDonald’s et minne om den første maten de møtte etter ankomsten til USA. I verket fremstår det som en konkret erfaring med liberalisme og et kapitalistisk samfunn for første gang. For en annen betrakter kan det være et hverdagsmåltid eller en kjent internasjonal merkevare. Verket viser at samme gjenstand kan bære ulike betydninger og verdier avhengig av personlig erfaring, sted og tid.
Kunstneren påførte diamantstøv, som har en faktisk høy pris og bytteverdi i kapitalistiske markeder, på masseprodusert innpakningspapir som kastes etter bruk. For familien Bussot er papiret et spor etter øyeblikket da de først møtte kapitalismen, mens diamanten er en edelstein med konsentrert verdi som omsettes til en høy pris i dette systemet.
Når avfall og edelstein møtes på én flate, knyttes det mest dagligdagse sporet etter forbruk, som markerte en families utgangspunkt i kapitalismen, til et ytterpunkt i systemet der verdien er sterkt konsentrert. Uten å navngi kapitalismen direkte gjennom ord eller slagord fortetter og synliggjør forholdet mellom de to materialene dens brede spekter av verdier.
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Chicago, USA / Diamantstøv på hamburgerpapir, 2013, Kim Hongrok
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Ho Chi Minh, Vietnam / Diamantstøv på hamburgerpapir, 2013, Kim Hongrok
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Buenos Aires, Argentina / Diamantstøv på hamburgerpapir, 2013, Kim Hongrok
Ifølge utstillingsmaterialet fra den gangen samlet kunstneren inn McDonald’s-papir fra tjue land med hjelp fra mange mennesker. Hvert verk fikk navn etter byen og landet der papiret var samlet inn. Serien førte dermed sammen prosessene der én internasjonal merkevare ble produsert, distribuert og konsumert i forskjellige regioner.
Ifølge kunstnerens opptegnelser ba han koreanske ambassader i flere land og andre organisasjoner om hjelp til å samle inn papiret. Choi Siwon informerte sine internasjonale fans om innsamlingen, og folk som bodde i utlandet, deltok også i å samle materialer.
Kunstneren skrev at han under innsamlingen fikk svar fra enkelte regioner om at det ikke fantes McDonald’s-restauranter der. Serien viser dermed også at vilkårene for tilgang til de samme varene og tjenestene varierte med land og politisk system.
I denne serien er McDonald’s både den første maten Bussot-familien møtte i USA, og en gjenstand som ga en konkret erfaring med kapitalisme gjennom hverdagsforbruk og global produksjon og distribusjon. Ved å plassere en daglig forbruksgjenstand som kastes etter bruk sammen med en edelstein med faktisk høy pris og bytteverdi, viser verket hvordan ulike verdier skapes og utveksles innenfor kapitalismen.
Prosessen der et kassert innpakningspapir møter diamantstøv, blir til et kunstverk og får ny verdi, er også knyttet til kapitalismens måte å skape og utvide verdi på gjennom produksjon og distribusjon, utveksling og skapelse. Verket oppmuntrer til refleksjon over valg og muligheter, muligheten til å skape verdi og betydningen av disse mulighetene som kapitalismen, opplevd av Bussot-familien som utsikten til et nytt liv, åpnet for den enkelte.
Verk fra serien ble også vist på LA Art Show ved Los Angeles Convention Center i 2014.
Tredje separatutstilling
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Militær sexslave
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Militær sexslave / Film og installasjon, 2015, Kim Hongrok
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Militær sexslave var Kim Hongroks tredje separatutstilling, holdt fra 23. juli til 23. august 2015.
I stedet for det utbredte uttrykket «den japanske militærmaktens trøstekvinner» brukte kunstneren ordene «militær», «sex» og «slave» i utstillingstittelen. Slik ville han tydeligere vise karakteren til krigen og den institusjonelle seksuelle volden utstillingen omhandlet.
Utstillingen brukte film og installasjon til å dokumentere fem overlevende fra den japanske militærmaktens «trøstekvinnesystem», som var i live da verket ble produsert i 2015: Ok-seon Park, Ok-seon Lee, Soon-ok Kim, Kun-ja Kim og Il-chool Kang.
De tre separatutstillingene dannet en sammenhengende undersøkelse av hvordan ulike politiske systemer og historier påvirker individuelle liv. Gjennom en families valg og forflytning tok den første opp liberalismens verdi og betydning. Gjennom sammenstillingen av ulike gjenstander undersøkte den andre verdiene som formes innenfor kapitalismen, og deres betydning. Gjennom ansiktene og blikkene til fem kvinner brakte den tredje betrakterne ansikt til ansikt med konsekvensene imperialismen etterlot i individuelle liv.
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Ok-seon Park
Fotografi, 2015 / Kim Hongrok
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Ok-seon Lee
Fotografi, 2015 / Kim Hongrok
Installasjonen projiserte filmede portretter av de fem kvinnene på en bomullsduk på 3 × 2 m.
I filmene gjenskaper de fem kvinnene verken overgrepene de ble utsatt for, eller fremfører innøvde replikker. De begrenser bevegelser som ville iscenesette en bestemt følelse, og sitter på stolen mens de ser mot kameraet. Betrakterne møter de projiserte personene, vist nær naturlig størrelse, i øyehøyde.
Ifølge kunstnerens arbeidsnotater spurte noen av de fem kvinnene under filmingen om bildene skulle brukes til en nyhetsreportasje eller et minneportrett. Etter å ha hørt at de ble filmet til et kunstverk, ordnet noen håret eller skiftet klær før de satte seg foran kameraet.
Denne strukturen var knyttet til en arbeidsmåte som ville dokumentere de fem som individer med navnene Ok-seon Park, Ok-seon Lee, Soon-ok Kim, Kun-ja Kim og Il-chool Kang, fremfor som personer avgrenset til én følelse eller en forestilling om hvordan et «offer» skal fremstå.
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Il-chool Kang
Fotografi, 2015 / Kim Hongrok
En besøkende vendt mot avdøde Kun-ja Kim i verket
Den samme stolen som hver av de fem kvinnene hadde sittet på under filmingen, ble plassert i galleriet. Når stolen i filmen og den fysiske stolen ble stilt ansikt til ansikt, ble tidspunktet for filmingen knyttet til utstillingens nåtid.
Betrakterne kunne sette seg i stolen, møte personen i filmen i øyehøyde og gjengjelde blikket hennes. Stolen ble et medium som knyttet de fem kvinnene som deltok i filmingen, til senere betraktere og gjorde det mulig for dem å møte hverandre.
Kun-ja Kim ble født i Pyeongchang i Gangwon-provinsen i 1926. I 1942 ble hun ført til en japansk militær bordellstasjon i Hunchun i Jilin-provinsen i Kina, der hun ble utsatt for overgrep i omtrent tre år frem til frigjøringen. Deretter vendte hun tilbake til Korea.
I 2007 vitnet hun om erfaringene sine under en høring i en underkomité til utenrikskomiteen i USAs Representantenes hus. I 2000 og 2006 donerte hun 50 millioner won hver gang, til sammen 100 millioner won, til The Beautiful Foundation og la grunnlaget for «Bestemor Kim Kun-ja-fondet». Med ytterligere gaver fra allmennheten hadde fondet støttet studieavgiftene til omtrent 250 universitetsstudenter som hadde forlatt barnevernsinstitusjoner på grunn av alder, frem til juli 2017.
For sitt vitnesbyrd og veldedige arbeid mottok Kun-ja Kim Kamelia-medaljen i den sørkoreanske fortjenstordenen i 2014. Verket produsert i 2015 viser henne også med medaljen.
Kun-ja Kim døde 23. juli 2017.
Etter at verket ble produsert, døde Soon-ok Kim 5. desember 2018, Ok-seon Park 7. september 2024 og Il-chool Kang 28. mars 2026. Alle de fem kvinnene som ble dokumentert i verket fra 2015, er nå døde.
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Kun-ja Kim
Fotografi, 2015 / Kim Hongrok
Dette verket reduserer ikke historien om den japanske militærmaktens «trøstekvinnesystem» til én forklaring eller følelse. Det stiller de fem kvinnenes navn, ansikter og blikk foran dagens betraktere og ber dem overveie konsekvensene imperialisme og krig etterlot i individuelle liv.
Dokumentasjonen i filmene og stolen som ble brukt under filmingen, lar senere betraktere, som ikke lenger kan møte de fem kvinnene personlig, møte bildene deres og utveksle blikk med dem i samme øyehøyde.
Autentisitet, ledetråd, gjenopprettelse
I verkets tittel viser «autentisitet» til grunnen til at arbeidet begynte, og til essensen og den grunnleggende karakteren til temaene og hendelsene det behandler, utover de synlige overflatebildene og de vante vurderingene av dem. Fremfor å låse tolkningen til én konklusjon gir det rom til å nærme seg dette underliggende utgangspunktet gjennom ulike perspektiver og omstendigheter.
Kim Hongroks arbeid handler om å gi betrakterne temaer og situasjoner som tanker kan begynne fra, fremfor å presentere én tolkning som det riktige svaret. Dette betyr likevel ikke at verkets perspektiv eller verdier er uklare. Gjennom konkrete mennesker, gjenstander og hendelser synliggjør kunstneren verdiene han anser som viktige, og lar betrakterne møte deres betydning direkte.
«Ledetråden» i verkets tittel er ikke en konklusjon, men noe tanken kan begynne fra. En kjent handling, et menneskes ansikt, en families minne eller et kassert innpakningspapir kan alle fylle denne rollen.
«Gjenopprettelse» viser mindre til en fullstendig tilbakevending til en tidligere tilstand enn til en prosess der man revurderer hendelser, gjenstander og mennesker som har blitt velkjente, og forsøker å nærme seg deres essens.
Serien En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet begynte med den daglige handlingen å pusse tennene og fortsatte gjennom samfunnets blikk på et individ, liberalismen som blir synlig gjennom en families valg og bevegelse, kapitalismen og verdiene som formes innenfor den, og ansiktene til krigens ofre.
De forskjellige verkene presenteres som utgangspunkter der betrakterne kan se på nytt på temaer de trodde de allerede kjente, og overveie hva frihet og valg, verdi og menneskeverd betyr i individuelle liv.