Innhold
Samtidskunstneren Kim Hongrok
Kim Hongrok er en koreansk samtidskunstner som begynte med maleri og utvidet sin praksis til performance, fotografi, video og installasjon.
Han ble født i 1985. Etter å ha fullført Whimoon videregående skole begynte han i 2005 å studere ved maleriavdelingen på kunstfakultetet ved Universitetet Hongik.
I studietiden opprettet han sitt eget atelier og fortsatte å arbeide både innenfor og utenfor universitetet. Gjennom utveksling med fotografer, filmskapere, modeller, skuespillere og mennesker fra andre fagområder møtte han ulike arbeidsmåter og perspektiver. At den samme hendelsen kunne tolkes forskjellig avhengig av betrakterens ståsted og erfaring, ble naturlig et sentralt tema i hans praksis.
Mellom fakta og oppfatning
Etter å ha fullført militærtjenesten og vendt tilbake til universitetet begynte Kim Hongrok sin virksomhet som kunstner i 2008, mens han fortsatt var student. Han utviklet verk under den felles tittelen En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet. I stedet for å fremheve kunstnerens følelser eller konklusjoner presenterte han situasjonene som mennesker, hendelser og handlinger inngikk i, og ga betrakterne rom til å begynne å tenke selv.
Her betyr ikke «objektivt uttrykk» at kunstnerens perspektiv eller verkets verdimessige orientering forsvinner. Kunstnerens vurderinger inngår nødvendigvis i valget av tema og utformingen av en situasjon. Objektiviteten Kim Hongrok søkte, lå nærmere en holdning der følelsesmessig iscenesettelse og direkte forklaring tones ned, slik at temaet og situasjonen først kan tre frem for betrakteren.
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Tannpuss
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Tannpuss, som ble påbegynt i 2008, er en serie performance- og fotografiske verk som plasserer en daglig handling mange mennesker gjentar, blant ulike personer og på forskjellige steder.
Å pusse tennene er vanligvis en hygienisk handling som foregår i et privat rom. Kunstneren flyttet handlingen foran et kunstverk, inn i et atelier under en akttegningstime og inn i en kino. Verkets betydning går likevel ut over å vise en kjent handling på ukjente steder. Tannpuss fungerer som en handling som inviterer betrakterne til å revurdere forholdene mellom kunstner og kunstverk, student og skapende aktør samt kunst og industri i én og samme scene.
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Jongsik Choi
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Jongsik Choi / Lambda-utskrift, 2008, Kim Hongrok
To personer pusser tennene foran et kunstverk av Jongsik Choi. I stedet for å avbilde mennesker som betrakter kunst, plasserer verket en daglig handling utført av Choi foran hans eget verk i samme bilde som kunstverket. Slik inviterer det betrakterne til å revurdere forholdet mellom den som har skapt et verk, og selve verket.
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Akttegningstime
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Akttegningstime / Lambda-utskrift, 2008, Kim Hongrok
Denne performancen fant sted under en akttegningstime. I en undervisningssituasjon viet til å observere og tegne menneskekroppen valgte kunstneren selv handlingen å pusse tennene og gjorde den til et verk.
Rollene som student og kunstner overlapper i én scene. Her blir en skapende aktør synlig, som også innenfor utdanningen utformer og gjennomfører arbeid etter egne vurderinger. Verket begrenser ikke studenten til en som ennå ikke er kunstner, men viser ham som en kunstner som allerede skaper og fremfører egne verk.
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Megabox
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Megabox / Lambda-utskrift, 2008, Kim Hongrok
Flere mennesker står sammen og pusser tennene på COEX Megabox. I tillegg til dem som var samlet til fotograferingen, ble forbipasserende i området invitert til å delta. Noen ble med på stedet og pusset tennene som del av arbeidet med verket.
Film møter sitt publikum gjennom et industrielt system for produksjon, distribusjon og visning. Også billedkunst er knyttet til samfunnet gjennom strukturer for skapelse, utstilling, sirkulasjon og handel.
Dette verket plasserer filmens og den visuelle kunstens felles grunnlag i ett bilde: begge er kunstneriske uttrykk som eksisterer under kommersielle vilkår. Det inviterer betrakterne til å revurdere de forskjellige oppfatningene og holdningene som gjør at filmens industrielle karakter lett godtas, mens visuell kunst betraktes som et rent område atskilt fra markedet.
I disse tre verkene gjør tannpuss mer enn å flytte en daglig handling til uvante omgivelser. Handlingen får betrakterne til å revurdere forholdene og skillene mellom en kunstner og kunstnerens eget verk, en student og en skapende aktør samt kunst og industri.
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Seok-cheon Hong
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Seok-cheon Hong
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Seok-cheon Hong / Lambda-utskrift, 2011, 120 × 120 cm, Kim Hongrok
Etter at Seok-cheon Hong offentliggjorde sin seksuelle identitet i 2000, opphørte etter tur hans deltakelse i fjernsynsprogrammene han medvirket i. Med tiden endret samfunnets og medienes syn seg; Hong vendte tilbake til fjernsynet og gjenopptok sin aktivitet. Kim Hongrok laget dette verket sammen med ham i 2011.
I stedet for å vurdere hvordan en person endret seg over tid, ber verket betrakterne overveie hvordan samfunnets og medienes syn på den samme personen hadde endret seg. Det definerer ikke personens identitet gjennom én forklaring, men tar de skiftende oppfatningene rundt ham som sitt tema.
Et utvidet spekter av medier med røtter i maleriet
Olje på lerret, 120 × 120 cm, 2010, Kim Hongrok
Kim Hongrok fortsatte å male også mens han utvidet sine uttrykksformer til fotografi, performance og installasjon. I stedet for å forlate maleriet til fordel for andre medier har han valgt medium etter temaet og metoden i det enkelte verket.
Eggtempera på treplate, 2004, fra arbeidsmappen levert ved opptak til Universitetet Hongik, Kim Hongrok
Olje på lerret, 2007, Selvportrett, Kim Hongrok
Eggtemperaverket fra 2004, selvportrettet fra 2007 og oljemaleriet fra 2010 viser at Kim Hongroks praksis begynte med maleri. Fotografiet, performancen, videoen og installasjonen som fulgte, kan forstås som en utvidelse av uttrykksmåtene hans snarere enn et brudd med maleriet.
Første separatutstilling
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Bussot, Raul
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Bussot, Raul / Installasjon, performance, video, fotografi og tekst / Fem dagers performance, galleriet åpent 24 timer i døgnet / 2013 / Kim Hongrok
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Bussot, Raul var Kim Hongroks første separatutstilling. Den tok opp erfaringen til familien Bussot, som dro fra Cuba på en flåte mot USA i 1993. Utstillingen åpnet 25. mars 2013, tjue år etter at reisen begynte, og varte til 31. mars.
De to barna som reiste med familien, var fire og fem år gamle; Raul Bussot Jr. var fem. Ifølge familiens minner gjorde Raul Bussot og hans ledsagere klar en flåte i en mangroveskog, unngikk den cubanske kystvaktens overvåkning og dro til sjøs om natten.
Raul Bussot Jr. husket hvordan de lente seg mot hverandre for å dele varmen på det kalde havet, og hvordan han håpet å kunne se tegnefilmer på fjernsyn uten strømbrudd i USA. En storm førte familien ut av kurs, og de drev omkring i fem dager. Først ble de oppdaget av en fiskebåt, og deretter reddet av den amerikanske kystvakten.
Kim Hongrok møtte Raul Bussot Jr. og intervjuet ham om familiens erfaring. I 2013, tjue år etter reisen, bygde han en flåte med samme form og størrelse som den opprinnelige, med jern, aluminium, sykkelhjul og årer. Flåten ble plassert i galleriet.
Kunstneren og den nå voksne Raul Bussot Jr. spiste, sov og levde på flåten i fem dager. Med utgangspunkt i provianten familien hadde med seg den gangen, brukte de Spam, sjokolade og vann i performancen. Galleriet holdt åpent tjuefire timer i døgnet gjennom hele performancen.
I dette verket sto ikke betrakterne bare utenfor og observerte et ferdig resultat. De nærmet seg omgivelsene der kunstneren og Raul Bussot Jr. bodde, lyttet til historien deres og snakket med dem. Også disse møtene ble en del av performancen.
Opptak gjort av den amerikanske kystvakten / Florida, USA / 6 minutter og 50 sekunder / 1993
Opptak som dokumenterte reisen og redningen i 1993, ble også vist i galleriet. Ved å plassere den historiske dokumentasjonen og performancen fra tjue år senere i samme rom ga utstillingen betrakterne mulighet til å overveie forholdet mellom levd erfaring, minne og gjenskaping.
Utstillingen stilte skillet mellom det liberale USA og det sosialistiske Cuba ved siden av forholdet mellom Sør- og Nord-Korea. I ett verk sammenlignet den forskjeller mellom politiske systemer på tvers av tider og steder.
Nøyaktig tjue år senere, i 2013, brakte kunstneren Bussot-familiens avreise i 1993 fra det sosialistiske Cuba mot det liberale USA inn i et utstillingsrom i Sør-Korea. Når forholdet mellom USA og Cuba ble lest på nytt gjennom forholdet mellom Sør- og Nord-Korea, krysset verdier og symboler fra to ulike tider og steder hverandre.
Bussot-familiens reise presenteres ikke bare som en migrasjonserfaring i én region, men som en hendelse der en familie valgte retningen for sitt liv mellom ulike politiske systemer. Erfaringene deres viser dagens betraktere hvilken verdi og betydning liberalismen, som beskytter individuelle valg og bevegelsesfrihet, kan ha i livet.
Raul Bussot Jr. og kunstneren Kim Hongrok sitter på flåten under performancen. Bak dem ses teksten som dokumenterer Bussot-familiens reise.
Installasjonsbilde med flåten, portrettfotografiene og intervjuvideoen samlet
Installasjonsbilde med flåteinstallasjonen og videoen som dokumenterer reisen og redningen i 1993, plassert overfor hverandre.
Utstillingsvegg med portrettfotografier av Bussot-familien og dem som deltok på reisen.
Utstillingsvegg med tekst som dokumenterer forløpet av Bussot-familiens reise.
Performancen forsøkte ikke å gjenskape erfaringen fra tjue år tidligere nøyaktig. Gjennom begrensninger i rom, tid og mat nærmet den seg en families minner og delte med dagens betraktere betydningen av deres valg om å søke frihet.
Ifølge Bussot-familiens minner var den første maten de spiste etter ankomsten til USA i 1993, fra McDonald’s. Med utgangspunkt i dette minnet spiste Kim Hongrok og Raul Bussot Jr. McDonald’s-mat på flåten på den siste dagen av performancen i 2013. Denne erfaringen førte til Kim Hongroks andre separatutstilling, En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: McDonald’s, senere samme år.
Kim Hongrok og Raul Bussot Jr. spiser McDonald’s-mat på flåten på performancens siste dag, 30. mars 2013
Andre separatutstilling
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: McDonald’s
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: McDonald’s / Diamantstøv på hamburgerpapir, 2013, Kim Hongrok
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: McDonald’s var Kim Hongroks andre separatutstilling, holdt i 2013. Kunstneren påførte diamantstøv på McDonald’s-hamburgerpapir samlet inn i flere byer.
For familien Bussot var McDonald’s et minne om den første maten de møtte etter ankomsten til USA. I verket fremstår det som en konkret erfaring med liberalisme og et kapitalistisk samfunn for første gang. For en annen betrakter kan det være et hverdagsmåltid eller en kjent internasjonal merkevare. Verket viser at samme gjenstand kan bære ulike betydninger og verdier avhengig av personlig erfaring, sted og tid.
Kim Hongrok påførte diamantstøv, som har høy pris og bytteverdi i kapitalistiske markeder, på masseprodusert innpakningspapir som kastes etter bruk. Diamantstøvet i verket er ikke pulver, men svært små naturlige diamanter med flere fasetter som reflekterer lys.
En kassert forbruksgjenstand og en edelstein møtes på én flate. Et spor av hverdagsforbruk som markerte en families første møte med kapitalismen, knyttes til en gjenstand med sterkt konsentrert markedsverdi. Uten å navngi kapitalismen gjennom ord eller slagord fortetter og viser forholdet mellom materialene bredden av verdier som formes innenfor den.
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Chicago, USA / Diamantstøv på hamburgerpapir, 2013, Kim Hongrok
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Ho Chi Minh, Vietnam / Diamantstøv på hamburgerpapir, 2013, Kim Hongrok
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Buenos Aires, Argentina / Diamantstøv på hamburgerpapir, 2013, Kim Hongrok
Ifølge utstillingsmaterialet fra den gangen samlet Kim Hongrok McDonald’s-papir fra tjue land med hjelp fra mange mennesker. Hvert verk fikk navnet på byen og landet der papiret ble samlet inn. Serien samler spor av én global merkevare som produseres, distribueres og konsumeres i ulike regioner.
Ifølge kunstnerens opptegnelser ba han koreanske ambassader i flere land og andre organisasjoner om hjelp til å samle inn papiret. Choi Siwon informerte sine internasjonale fans om innsamlingen, og folk som bodde i utlandet, deltok også i å samle materialer.
Kunstneren skrev at han under innsamlingen fikk svar fra enkelte regioner om at de ikke hadde McDonald’s-restauranter. Serien tar dermed også med at merkevarens tilstedeværelse varierte mellom regionene på den tiden.
I denne serien er McDonald’s både den første maten Bussot-familien møtte i USA, og en gjenstand som ga en konkret erfaring med kapitalisme gjennom hverdagsforbruk og global produksjon og distribusjon. Ved å plassere en daglig forbruksgjenstand som kastes etter bruk sammen med en edelstein med faktisk høy pris og bytteverdi, viser verket hvordan ulike verdier skapes og utveksles innenfor kapitalismen.
Et papir som skulle kastes, får ny verdi når det møter diamantstøv og blir til et kunstverk. Prosessen knyttes til hvordan kapitalismen skaper og utvider verdi gjennom produksjon, distribusjon, utveksling og skapelse. Gjennom kapitalismen som Bussot-familien opplevde etter ankomsten til USA, ser verket på nytt på individuelle valg, muligheter og verdiskaping.
Verk fra serien ble også vist på LA Art Show ved Los Angeles Convention Center i 2014.
Tredje separatutstilling
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Militær sexslave
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Militær sexslave / Video og installasjon, 2015 / Kim Hongrok
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Militær sexslave var Kim Hongroks tredje separatutstilling, holdt fra 23. juli til 23. august 2015.
I stedet for det utbredte uttrykket «den japanske militærmaktens trøstekvinner» brukte kunstneren ordene «militær», «sex» og «slave» i utstillingstittelen. Slik ville han tydeligere vise karakteren til krigen og den institusjonelle seksuelle volden utstillingen omhandlet.
Utstillingen dokumenterte gjennom video, fotografi og installasjon fem overlevende etter seksuelt slaveri under det japanske militæret, som var i live da verket ble laget i 2015: Ok-seon Park, Ok-seon Lee, Soon-ok Kim, Kun-ja Kim og Il-chool Kang.
De tre separatutstillingene dannet en sammenhengende undersøkelse av hvordan ulike politiske systemer og historier påvirker individuelle liv. Gjennom en families valg og forflytning tok den første opp liberalismens verdi og betydning. Gjennom sammenstillingen av ulike gjenstander undersøkte den andre verdiene som formes innenfor kapitalismen, og deres betydning. Den tredje dokumenterte konsekvensene imperialismen etterlot i individuelle liv gjennom ansiktene og blikkene til fem kvinner.
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Ok-seon Park
Fotografi, 2015 / Kim Hongrok
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Ok-seon Lee
Fotografi, 2015 / Kim Hongrok
Installasjonen projiserte videoer av de fem kvinnene på et hvitt bomullslerret på 3 × 2 m.
I videoene gjenskaper de fem kvinnene ikke overgrepene de ble utsatt for, og de fremfører heller ikke replikker. De begrenser bevegelser som fremhever følelser til et minimum, og sitter på en stol mens de ser mot kameraet. Betrakterne møter de projiserte personene, vist nær naturlig størrelse, i øyehøyde.
Ifølge kunstnerens arbeidsnotater spurte noen av de fem kvinnene under filmingen om bildene skulle brukes til en nyhetsreportasje eller et portrett til en begravelse. Etter å ha hørt at de ble filmet til et kunstverk, ordnet noen håret eller skiftet klær før de satte seg foran kameraet.
Denne strukturen var knyttet til en arbeidsmåte som ville dokumentere de fem som individer med navnene Ok-seon Park, Ok-seon Lee, Soon-ok Kim, Kun-ja Kim og Il-chool Kang, fremfor som personer avgrenset til én følelse eller en forestilling om hvordan et «offer» skal fremstå.
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Il-chool Kang
Fotografi, 2015 / Kim Hongrok
En besøkende møter blikket til avdøde Kun-ja Kim i videoen
Den samme stolen som hver av de fem kvinnene hadde sittet på under filmingen, ble plassert i galleriet. Når stolen i filmen og den fysiske stolen ble stilt ansikt til ansikt, ble tidspunktet for filmingen knyttet til utstillingens nåtid.
Betrakterne kunne sette seg i stolen, møte personen i filmen i øyehøyde og gjengjelde blikket hennes. Stolen ble et medium som knyttet de fem kvinnene som deltok i filmingen, til senere betraktere og gjorde det mulig for dem å møte hverandre.
Kun-ja Kim ble født i Pyeongchang i Gangwon-provinsen i 1926. I 1942 ble hun ført med tvang til en japansk militær «trøstestasjon» i Hunchun i Jilin-provinsen i Kina. Der ble hun utsatt for overgrep i omtrent tre år frem til frigjøringen, før hun vendte tilbake til Korea.
I 2007 vitnet Kun-ja Kim om overgrepene hun hadde blitt utsatt for under en høring tilknyttet utenrikskomiteen i USAs Representantenes hus. I 2000 og 2006 donerte hun 50 millioner won hver gang, til sammen 100 millioner won, til The Beautiful Foundation og la grunnlaget for «Bestemor Kim Kun-ja-fondet». Med flere gaver fra allmennheten hadde fondet frem til juli 2017 bidratt til studieavgiftene til omtrent 250 universitetsstudenter som hadde forlatt barnevernsinstitusjoner.
For sitt vitnesbyrd og veldedige arbeid mottok Kun-ja Kim Dongbaek-medaljen, også kalt Kamelia-medaljen, i den sørkoreanske ordenen for sivile fortjenester i 2014. Verket produsert i 2015 viser henne også med medaljen.
Kun-ja Kim døde 23. juli 2017.
Etter at verket ble laget, døde Soon-ok Kim 5. desember 2018, Ok-seon Park 7. september 2024 og Il-chool Kang 28. mars 2026.
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet: Kun-ja Kim
Fotografi, 2015 / Kim Hongrok
Dette verket reduserer ikke historien til ofrene for seksuelt slaveri under det japanske militæret til én forklaring eller følelse. Det viser dagens betraktere de fem kvinnenes navn, ansikter og blikk og inviterer til å se konsekvensene av imperialisme og krig i enkeltmenneskers liv.
Videoene og stolen fra filmingen lar dagens betraktere som ikke kan møte de fem kvinnene personlig, se bildene deres i samme øyehøyde.
Autentisitet, ledetråd, gjenopprettelse
I tittelen viser «autentisitet» til grunnen til at arbeidet begynte, og til verkets essens, utover overflatebildene og de vante vurderingene av temaene og hendelsene det behandler. Verket låser ikke tolkningen til én konklusjon, men gir rom for å nærme seg utgangspunktet gjennom ulike perspektiver og omstendigheter.
Kim Hongrok viser konkrete mennesker, gjenstander og hendelser for at betrakterne skal kunne tenke selv, fremfor å gi dem en fastlagt tolkning. Det gjør ikke verkets perspektiv eller verdier uklare. Han velger det han anser som viktig, og utformer situasjoner der betrakterne selv kan undersøke betydningen.
«Ledetråden» i verkets tittel er ikke en konklusjon, men noe tanken kan begynne fra. En kjent handling, et menneskes ansikt, en families minne eller et kassert innpakningspapir kan alle fylle denne rollen.
«Gjenopprettelse» viser mindre til en fullstendig tilbakevending til en tidligere tilstand enn til en prosess der man revurderer hendelser, gjenstander og mennesker som har blitt velkjente, og forsøker å nærme seg deres essens.
En ledetråd til gjenopprettelsen av autentisitet begynte med den daglige handlingen å pusse tennene. Serien fortsatte med samfunnets blikk på en person, en families valg og forflytning, liberalismens verdi, verdier som formes innenfor kapitalismen, og ansiktene til krigens ofre.
Gjennom sine ulike verk inviterer Kim Hongrok betrakterne til å se på nytt på det de trodde de kjente, og reflektere over hva frihet og valg, verdi og menneskeverd betyr i enkeltmenneskers liv.